Ingenting

Noen ganger prøver man alt man kan for å få noen man ikke kan få. Går igjennom alt for å få det. Men selvom man hadde fått det, ville det blitt bra da? 

Er det virkelig verdt alt strevet å prøve å få noen som man ikke kommer til å fungere med? Og i mellomtiden så har man kanskje noen som man vet det ville fungert med, men som er for enkelt til å gidde å prøve det. Eller blir det egentlig det? Kanskje man bare skal gå for det enkleste ? 

I det siste har jeg vært fornøyd med å være singel. Tenke på meg selv og venner framfor det andre kjønn. Det er enkelt. Men noen ganger er det bedre komplisert. 

Det hadde vært koselig å ha en kjærste av og til. En som ikke krever for mye tid og oppmerksomhet, men som er der når man trenger det.  

Noe mangler, og når man slutter å prøve, skjer ingenting.