Hvis det ikke kommer noen forandring i nærmeste framtid så går jeg inn i depresjon

Altså- jeg har egentlig eksamen jeg. Om 2 timer.

Men nei. Privatistweb= lolweb gitt. Okei- det sto visst noe viktig om eksamen med bitteliten tekst i ett eget vindu man kunne klikke opp fra ett annet virrvarr av uleselig bitteliten tekst. Hvis noen som har med privatistweb og gjøre leser dette- skam dere. Eller vent...
skam dere. Lett å lese er det ikke? Viktig informasjon skriver jeg her nemlig, så ingen kan lese det. Duste privatistweb dust. Du er dum du.

Desverre da, så går det ikke ann å skrive mindre skrift enn det, her på blogspot.com. Fordi blogspot.com er laget av smarte mennesker som tenker at andre smarte mennesker skal ha mulighet til å lese det andre smarte mennesker igjen publiserer på bloggene sine. Creds. Godt tenkt.

Så ja. Det som skjedde da, er at jeg er klar til eksamen muntlig, men eksamen muntlig folkene er ikke klare for meg fordi de ikke har fått ett ark om hva jeg skal høres i. Som jeg ikke visste jeg skulle levere før i dag. (fordi det sto skrevet sånn her fordi det var kjempeviktig, kjempelurt!!! )
Jeg har bare en ting å si til det. Monos.

Det betyr aper, for de som ikke visste det.

Men jo, jeg er lei. Lei eksamen. Lei lærere, og SIKKELIG lei av sosiologi. Det er nok, og ja, jeg slutter nå etter eksamen. Det er nok nå :)

Sosiologi mener nemelig at mennesket skal tenke over meningen med livet. Og når de fleste sosiologer mener at meningen med livet er å balansere fritid og jobb riktig, og reprodusere seg, og at det egentlig er hele meningen med livet, ja da blir jeg litt sur. Sosiologer tenker for mye. De er gale mennesker som ofte fokuserer negativt- og det er såååå langt ifra den jeg er at ja. Jeg er nordpolen og sosiologi er sørploen. Vi bør ikke og skal aldri mer komme sammen igjen.

Så det er fint! Toppen :)
Så da tenkte jeg, jeg må ha en til jobb. Helst butikkjobb. Også vil jeg reise til London og New York og shoppe meg glad igjen, og tenke på hva jeg skal gjøre for å snu livet mitt helt rundt igjen og bli posetive glade julie som jeg egentlig er. Forresten er jeg snart 20 år. Hurra. Voksen.

Blogges!