Jeg fikk klump i halsen. Jeg så dem fra andre enden av butikken- mine elskede! Skulle erobres, pakkes inn i knitrete hvitt papir, puttes i skoboks, inn i plastposen- med meg hjem, opp 4 etasjer - for så å pakkes ut og blogges om som mitt beste kjøp og lykkeligste valg... Så vakre at jeg ville sovet med dem. (Sindre er tross alt borte.)
Jeg kom ikke så langt. Riktignok- jeg så dem, tok dem ned fra hyllen, smilte over å se at de var like vakre fra alle vinkler- bortsett fra den vinkelen vhvor prisen var klistret på. At det går ann å gå så fort fra lykke til dyp ulykke, burde ikke gått ann. Prislappen bare: 1299.- Og jeg bare: NOOO
Så krympet jeg meg sammen. Satte skoene på plass. Gikk ut av butikken med senket hode. Tenkte litt på død og liv og sånn.
Fordi, jeg har ikke den slags penger å bruke på den slags ting akkurat nå. Skal leie leilighet- og det er liksom litt sånn viktig, selvom jeg overveide det en smule. Ulykkelighet preger meg ennå- de var så vakre. De var safirblå, med studds og pynt over hele. Ett bredt "bånd" rundt ankelfeste, smalere nedover. Kjempe høye. Tynn lang vakker safirblå hel. Perfeksjonisme til hver kant. Ikke én feil. Bortsett fra selvsagt prisen.
(- Ingen av bildene er av de jeg prater om, men de ligner litt. De jeg prater om fant jeg på DNA på CC-vest og de var safirblå, men ellers litt samme design som de på bildene....)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar