fredag, oktober 13, 2017

Planlegging av dåp

Kirken er booket, lokale er nesten helt sikkert bestemt, noe pynt er bestilt. Dåpskjolen er i hus. Vi mangler bare å ordne mat, blomster, invitasjoner, kaker og litt pynt. 

Jeg elsker å planlegge sånne ting, synes det bare er kos, og gleder meg masse til selve dåpsdagen:) 

Hun fortjener en fin dåp, og det skal hun få💗

onsdag, oktober 11, 2017

Beklager til alle mødre

Jeg beklager, fordi før man blir mamma selv så kan man umulig vite hvordan det kommer til å bli. Jeg trodde faktisk man hadde god tid i barseltiden, men her sitter jeg nå da, med babyen fastlimt til puppen, og håper å rekke å få tatt en klesvask til mellom neste amming. Jeg glemmer også å spise eller gå på do feks. Det går i ett med amming, klesvask, oppvask, pumping, byssing- you name it. Stakkars Felin, det er litt styr å få kommet seg ut på tur, og når vi først gjør det så tror Felin at hun har blitt trekkhund? Av en eller annen grunn så drar hun som en gal når vi har vogn med.. noe upraktisk. 

Jeg har ingenting å klage for, jeg har faktisk fått en drømmebaby som bare er litt ekstra glad i mat. Jeg kan bare tenke meg hvor tøft det er der ute for mødre med kolikk barn, brystbetennelse og ammeproblemer, flere barn å passe samtidig- for ikke å snakke om alenemødre. Dere gjør en fantastisk jobb, og dere må bli ufattelig slitene. Utrolig hva man klarer likevel. 

Lille jenta mi gråter aldri lenge av gangen, og er fornøyd så lenge hun får mat, søvn og kos. Ammingen tar litt overhånd synes jeg da, det tar jammen mye tid. Jeg hadde aldri sett for meg hvor mye amming det er. Men sånn er det vel for de fleste. 
Jeg har ikke turt å kjøre noe sted med henne alene, så kommer meg ingensteder enda. Gruer meg litt til å skulle gjøre det. Synes egentlig det er litt skummelt å kjøre bil etter ulykken, og hvertfall alene med baby. Men det går nok helt sikkert fint den dagen vi prøver oss på det og. 

Vi tar en dag av gangen. Aldri hadde jeg trodd jeg kom til å bli så betatt og opptatt av henne. Hun er hele min hverdag, og jeg elsker alt ved det. Selvom jeg er sliten. Det er absolutt verdt det. 





søndag, oktober 08, 2017

Ammetåka

Jeg har blitt en melkemaskin. Hver 3- 4 time ca ammer jeg, noen ganger på dagen blir det mye mer enn det og. Natten er så klart ganske slitsom, selvom hun sovner fort etter så merker jeg at avbrutt nattesøvn flere ganger på en natt for min del tærer litt på. Jeg sover ikke sikkelig imellom, og dagene blir litt sånn i ammetåka. Men jammen er det kos og. Den nærheten til min lille skatt. Jeg elsker henne så mye, hun er så liten og myk, og lukter så deilig. Får ikke nok av henne, vil bare nusse på henne og ha henne nær hele tiden, men hun sover veldig godt i fred:) 

I dag kom pappa innom på tur til Moss for å ta noen raske bilder. Han hadde littt dårlig tid, så håper det ble noen bra selvom den lille modellen ikke var så villig og blid underveis:p jeg tok noe med egen mobil, så dette er "bak kamera" :) 


God da:) blir nok mye finere bilder med pappas kamera, så gleder meg til å se dem. 
Nå skal vi ta en tidlig kveld, for i natt og hele denne uken må vi klare oss helt selv om natten og på dagtid, for nå begynner Patrick å jobbe igjen. 

God natt:) 

mandag, oktober 02, 2017

Barseltiden

Nå de første to ukene etter fødsel har Patrick pappa perm hjemme. Det er jeg veldig glad for, det er mye nytt å venne seg til. Hun ble født kl. 13.00 på søndag 24.09.17. Mandag kom Cicilie og Nathalie. Tirsdag kom mamma og pappa, mormor og morfar og Thea å besøkte på sykehuset. Vi reiste hjem onsdag 27 sept, med middag hos mamma og pappa først. Torsdag 28 hadde vi besøk av farmoren min Inger, og Kari Hege. Fredag 29 hadde vi middag og besøk av Benedicte og Kari Hege, Lørdag 30 hadde vi besøk av Mona, Jan Erik, Lucas og Benedicte. Søndag 01 oktober hadde vi besøk av mamma, pappa, Thea, simen, Tone og Oscar. I dag 02. Oktober har vi hatt besøk av helsesøster fra helsestasjon og Kari Hege.



I morgen gleder jeg meg faktisk til litt alene tid med lille jenta mi, siden mye av barseltiden har gått til å ha besøk. Selvom det har vært veldig hyggelig og:) 
Første bad ble tatt 30 sept, samme med første trilletur- selvom det bare var fem minutter med gråt før vi snudde. Men i går gikk det mye bedre, da fikk vi gått en god runde. Samme i dag:)
 Amming går greit, jeg har bra med melk, men hun "krangler" litt før hun tar tak, men det går seg nok til:) ellers er hun verdens snilleste baby, våkner om det er noe i bleia eller hun er sulten, ellers sover hun. Om natten er hun oppe til faste tider, kl. 2 og 7. 
I dag hadde vi hjemmebesøk av helsestasjonen, de hadde bare godt å si, hun ble veid, og hadde lagt godt på seg:) gått fra 2940 g, til 3160 g på en uke. Så det er bra:) 

❤️




tirsdag, september 26, 2017

Fødselshistorien

Natt til lørdag 23 september fikk jeg ikke sove. Jeg lå våken til kl 3 og begynnte da å kjenne meg litt uvel, begynnende rier var det det viste seg å være. Jeg måtte stå opp, gikk å dusjet, det hjalp litt. Jeg hadde mer smerter i ryggen enn vanlig, så tok meg smertestillende og vandret rundt i huset, så på tv osv. Når Patrick våknet dagen etter så sa jeg at jeg ikke hadde fått sove noe, og at jeg kjente murring, smerter i ryggen og noe rart i magen som var litt vondt. Det fortsatte utover dagen, og ga seg ikke. Jeg tenkte at jeg sikkert hadde lenge igjen siden termin ikke var før om en uke, så tenkte at det sikkert ble bedre mot kvelden. Det gjorde det ikke. Jeg ringte føden på Lillehammer og de sa jeg kunne komme på en sjekk. Da måtte vi skaffe pass til Nathalie, så Cicilie kom å hentet henne i seks tiden på lørdagen. Etter de dro så tenkte vi vi kunne vente litt, spise, pakke og kanskje sove litt, men nei. Det ble verre. Så vi dro til lillehammer, jeg hadde stadig rier hele bilturen, og når vi kom frem var det godt å bli tatt inn på kontroll. Jordmoren sa jeg var moden, 2 cm åpning og at hodet var på vei ned, hun sa vi kunne dra hjem litt hvis vi ville, eller være på sykehuset. Jeg tenkte fortsatt at jeg var langt unna fødsel, så vi bestemte oss for å dra hjem. Jordmoren sa at hun trodde hun kom til å se meg igjen i løpet av natten, eller kanskje om en times tid. 

Prøvde å legge oss hjemme, men det var helt umulig, jeg pustet meg gjennom vonde rier og holdt Patrick hardt i hånden. Han prøvde å ta tiden mellom riene, men han sovnet flere ganger så det ble nok ikke helt rett. Jeg klarte ikke ligge lengre, men det var heller ikke lett å gå rundt. Patrick spurte om vi skulle dra. Jeg tenkte, nei, jeg bør vel vente til vi vet at det er regelmessige og tette nok rier. Men smertene på dette tidspunktet var så ille at jeg begynte å kaste opp og skalv veldig, jeg hadde mistet kontrollen over kroppen min og klarte ikke gjøre noe. Patrick sa at "nå drar vi". 

Vi ble lagt inn i tre tiden. Da var smertene av riene så ille, så de ga meg morfin for å prøve å kunne få noe søvn før fødsel. Morfinen gjorde meg helt i ørska, og dempet riene såppas at jeg sov nesten 2 timer. Men i fem tiden begynnte det å kjennes kraftigere rier igjen. Jeg var kvalm, de tok ctg av baby, og jeg kastet opp flere ganger. Sånn holdt det på i en stund og jeg var omtrent kommet til 5 cm åpning, jeg fikk også lystgass som hjalp. jordmor sa endelig : hvis du ønsker epidural så må vi ta det nå, ellers får vi ikke tid. 

Legen kom inn for å sette epidural, da hadde jeg veldige rier og måtte ha lystgass samtidig som han satte epiduralen. Epiduralen kom litt skjevt inn, slik at den traff en nerve som gjorde at bena mine ble helt nummene, og det ene benet klarte jeg ikke bevege på. Epiduralen hjalp og riene ble til å holde ut igjen. Etter litt tok jordmor vannet, og hun var veldig rolig og sa jeg kunne slappe av litt og at etter vannet hadde gått tok det hvertfal en time før jeg skulle starte å presse. Men hun tok feil. Hun gikk ut av rommet og jeg fikk på nytt kraftige rier og vondt nedover i beina og korsryggen. Jeg ringte på henne og sa det kjentes så vondt ut og at jeg måtte på do, hun sjekket meg og sa at det jeg kjente ikke var at jeg måtte på do, men at babyen faktisk var på vei ut allerede. Hun sa jeg kunne få lov å prøve å presse litt. Jeg begynnte å gjøre det, og kjente straks at det ble vondere nedover,  og jordmor sa "her kommer hun!" Fortsett å presse når det er pressrier, det gjorde jeg, og hodet kom ut, og skuldrene. men så var det oppholdt mellom riene, og jordmor ba meg holde igjen til neste rie for å ikke revne. Det var grusomt vondt og jeg følte panikk og at det eneste jeg ville var å få babyen ut eller inn, for å ha henne stående fast slik i åpningen var grusomt smertefullt. Men jeg klarte å puste meg frem til neste pressrie, og da brukte jeg mine siste krefter, og hørte endelig skriket hennes. Min nydelige lille datter var ute. Jeg fikk henne rett opp på brystet, og jeg gråt og Patrick gråt tårer av lykke. Det var helt fantastisk. Hun ble lagt til brystet mitt med en gang, her er det første bildet som ble tatt av henne. 
Jeg var så sliten som jeg aldri har vært før. Jordmor sa det ble ett søndagsbarn og at det betyr lykke.❤️

Lille Elvira, født 8 dager før termin, 3080 gr, 49 cm. 24.09.17 ble hennes bursdag. 
Nydelige jenta vår. 
Tiden nå på barsel har vært en boble. Jeg elsker å være mamma. Hun er så rolig og sover så mye, jeg prøver å ha henne nær meg så mye som mulig. Ammingen går fint, og hun er bare så alt for god. Tenk at jeg skulle få være så heldig. Livet er så komplett nå, jeg har bare lyst til å trykke på pause å bli her for alltid. 
Patrick og koser seg veldig med henne, og sa med en gang etter fødsel at han vil ha fler🙈 Dette bilde av han viser litt hvor slitene vi faktisk var etter to døgn uten søvn med rier og det hele. Vi kan vente en stund med nr. to nå:) det er ikke det første jeg tenker på. Men Gud så fantastisk opplevelse dette har vært. Jeg kunne lett ha født igjen allerede i dag, bare for å oppleve denne lykkerusen av å få et barn en gang til. 

❤️ lykke 


lørdag, september 23, 2017

Nå, om en uke, eller to?

En ting er sikkert. Snart er du her. Jeg begynner for alvor å bli veldig spent på å møte deg, lille mirakelet vårt. Det er som å være liten å prøve å sove natten før julaften- og slik føles det hver kveld nå.  

Herlig følelse. Mormor sa alltid: "gleden er lengselen". Men jammen tror jeg gleden blir enda bedre etter denne lengselen. Du er så velkommen lille skatt❤️


I går var jeg og Nathalie å så på Patrick spille fotball. Det synes hun var veldig spennende, så det håper jeg vi får til flere ganger, selvom babyen kommer nå, så da blir det jo ikke så lett.. Vi får håpe vi får litt hjelp med barnepass når det er for kaldt eller for sent å ta med babyen. Patrick hadde også lyst til å ta Nathalie med på hockey kamp, det tror jeg er en god idé og kjempefint å gjøre som pappa-datter tid:) 

I dag har jeg hatt Nathalie hjemme fra barnehagen. Vi har lekt i skogen, heldigvis er Felin sprek og kan løpe i Nathalies tempo, de løper fra meg begge to nå🙈 
er ikke lett å holde følge som høygravid, men jeg gjør mitt beste:) en veldig fin dag har det hvertfall vært, og det er koselig å ha alene tid med henne:) hun hoppet også på trampolinen i dag, hjalp meg å vaske vinduer ute, husket i hagen, og plukket litt epler:) høsten er fin❤️
I kveld har vi vært hos Kari Hege på deilig fårikål middag, og Nathalie spurte så mye om å få sove der, så da fikk hun jo det:) Koselig at de får litt alenetid sammen og:) 


Virkelig verdens beste jente:) om lille i magen ligner henne så er vi utrolig heldige💜 heldige er vi uansett. Jeg er så glad i den lille familien våres! 

mandag, september 18, 2017

BABYSHOWER 💕

Herregud jeg ble helt sjokka i går. Jeg dro til svigermor (Kari Hege) om morgningen for å prøve en behandling av henne for å få ut dotter i ørene, og på veien hjem ringer Patrick og spør om jeg kan kjøpe med egg. Jeg tenkte at Thea skulle komme utover dagen siden vi skulle på Kino på kvelden, og jeg hadde en helt vanlig rolig søndag morgen. Parkerer foran huset, ingen biler der, så går jeg inn i gangen, der ligger det noen skjerf- så jeg roper; Patrick? Er moren din her? Hvorfor er det noen andre sko her? 
Så går jeg inn, og får heeelt sjokk. Hele stua er full av mennesker🙈 og der kommer jeg med egg, uten sminke på en søndagsmorgen og aner ingenting! Jeg ble så sjokkert, og begynte å gråte med en gang- herregud, venninner fra Oslo, fra skolen, familie, alle hadde reist til Hamar for dette! 






I tillegg til det som ligger her, fikk jeg også gavekort på middag i Oslo hos min skoleveninne Sara, og gavekort på massasje fra Kathinka og Rikke❤️ Tuuuusen takk, dere er så snille alle sammen, og fy søren så mye arbeid det er i alt strikketøyet babyen har fått, WOW. Det er virkelig beundringsverdig. Og for en jobb Thea har gjort for å arrangere dette og pynte hele stua, laget quiz og underholdning, kjempe gøy! 😄 


TUSEN TAKK til dere alle❤️ Jeg vet ikke hva jeg skal si engang, jeg er helt stum. Jeg hadde ikke trodd jeg skulle få noe babyshower, og det var helt greit, det er jo litt amerikansk, så jeg forventet det ikke. Men fy søren så koselig dette var og så rørt jeg ble. Jeg har ikke kommet over sjokket enda, over hvor gode snille mennesker vi har i livet våres. Helt vilt❤️

fredag, september 15, 2017

Jeg fikk bruk for fødebagen alt for tidlig

På tirsdag (12 sept) var jeg på kontroll på Lillehammer for å se om baby hadde snudd seg. Det hadde hun, så vi ble kjempeglade for det. Vi ser virkelig frem til en fødsel nære termin, fremfor det som kunne blitt tidlig keisersnitt om hun ikke hadde snudd seg nå.

Lykkelig uvitende kjørte jeg hjem fra Lillehammer, bestemte meg på veien for å dra innom Gjøvik, siden jeg hadde god tid og skulle kjøpe et teppe på en butikk som bare finnes i Gjøvik. Etter jeg hadde kjøpt teppet kjørte jeg ned forbi kaspergården. Der var det en buss som bråbremset etter et busstopp som gjorde at jeg måtte bremse opp. Jeg hadde heldigvis god avstand til bussen og lav fart, men desverre kan jeg ikke si det samme om hun som kom bak meg.

 Hun krasjet rett i meg så jeg og Felin ble slengt fremover, heldigvis var vi begge godt sikret med belte. Jeg opplevde en intens smerte i korsryggen og ble livredd for babyen. Jeg kjente også at nakken og ryggen ellers fikk ett trøkk, men ble mest redd for babyen, så redd at jeg skalv og gråt og ble sittende i bilen til ambulansen kom. Ambulanse personell fikk meg ut av bilen, tok på nakkekrage og la meg på båre, jeg kom rett inn på traumemottak der de koblet på ultralyd med en gang. Heldigvis var babyen i live og hjerterytmen stabil. Jeg ble også sjekket for alle mulige andre skader. Patrick fikk komme inn til meg etterpå, og han var selvfølgelig veldig redd for meg og babyen siden han hadde fått en slik sjokk beskjed om at vi var utsatt for en ulykke. 

Etterpå når jeg kom opp på rommet måtte jeg ta en 4 timers ctg. Patrick hentet fødebagen som lå pakket klar i bilen, der var alt jeg trengte for å bli natten over. Jeg hadde ikke trodd jeg skulle bruke den på sykehusbesøk før babyen var på vei...  Mamma og Thea var hos meg mens Patrick hentet Felin og kjørte henne til Bjørn og Cicilie i Hamar. Felin ble veldig redd når det smalt, hun skalv og ville opp til meg, men hun måtte bli med noen andre som var ved ulykkesstedet, selvom jeg ikke ville dra fra henne med ambulansen.. Patrick kom rett tilbake etter leveringen i Hamar, og ville være der med meg den natten, så han fikk fri fra jobben dagen etter, og fikk sove på samme rom som meg. 

Dagen etter tok de ny ctg av baby og ultralyd. Heldigvis var alt bra:) Nå er jeg hjemme igjen og jeg er så utrolig glad for at alt er tilbake til normalen. Det var så godt å komme hjem og tenke at alt gikk så bra. Bilen var det verre med, sikkelig kostbare skader og verksted i over en måned ble det der, men forsikringssaken er allerede gjort opp; vi må ikke betale for noe, det var fult og helt hennes feil. Vi fikk også leiebil dekket, og bra er det for vi må ha en bil med isofix så vi kommer oss hjem fra sykehuset når vi har fått jenta vår. 
Nå lengter vi etter å se henne, men siden hun er liten av vekst og ble stresset av denne ulykken så håper jeg virkelig hun blir i magen til termin og vokser seg stor og sterk💕 vi har tid til å vente lenge enda. Mye som ikke er klart hjemme enda heller, men det viktigste er på plass. 

Tenk å være med på en bilulykke allerede før du ble født. Lille jenta vår, jeg er lei meg for at du måtte oppleve dette stresset og sjokket. Jeg ber om at du har det bra der inne, og er sjeleglad for at du og jeg hadde englevakt. Hell i uhell. 


tirsdag, september 12, 2017

Fødebagen og valgnatt

Hei:) Nå er jeg på Lillehammer. Vi har vært på omvisning på føden i kveld. I morgen har jeg ultralyd, det blir veldig spennende å få høre hva som skjer videre. Gutt eller fortsatt jente, keisersnitt- baby ut nå eller vente til termin. Får svar på mye i morgen forhåpentligvis. 

Nå er det valgnatt. Jeg står ved mitt valg, jeg stemte Høyre, og jammen går det veien for borgerlig regjering med Erna i teten. Det er jeg veldig glad for. 

Får håpe jeg får sove noe i natt. Jeg tviler. 
Fødebagen min er med oss til Lillehammer nå i tilfelle det skjer noe før tiden. Her er det jeg har pakket..
Morgenkåpe, amme bh'er, løse gensere, joggebukser, ammetopper, gode sokker, tøfler, ammeinnlegg i ull og vanlige, truser, toalettsaker. 
Det eneste jeg føler jeg har glemt er underholdning. Så må huske ørepropper/ blader og lignende neste gang. Skal også pakke noe greier til Nathalie så det er klart. Begynner å bli på stell dette, lillesøster kan egentlig komme nå:) 

mandag, september 11, 2017

Gravid fotografering

 På Theas iniativ fikk vi endelig tatt noen sikkelige gravid familie bilder:) Eneste var at vi ikke hadde noe annet kamera enn telefon, men det gikk da greit nok. Var ikke lenge vi holdt på før det begynte å regne, men fikk da tatt noen:)