Lykkelig uvitende kjørte jeg hjem fra Lillehammer, bestemte meg på veien for å dra innom Gjøvik, siden jeg hadde god tid og skulle kjøpe et teppe på en butikk som bare finnes i Gjøvik. Etter jeg hadde kjøpt teppet kjørte jeg ned forbi kaspergården. Der var det en buss som bråbremset etter et busstopp som gjorde at jeg måtte bremse opp. Jeg hadde heldigvis god avstand til bussen og lav fart, men desverre kan jeg ikke si det samme om hun som kom bak meg.
Hun krasjet rett i meg så jeg og Felin ble slengt fremover, heldigvis var vi begge godt sikret med belte. Jeg opplevde en intens smerte i korsryggen og ble livredd for babyen. Jeg kjente også at nakken og ryggen ellers fikk ett trøkk, men ble mest redd for babyen, så redd at jeg skalv og gråt og ble sittende i bilen til ambulansen kom. Ambulanse personell fikk meg ut av bilen, tok på nakkekrage og la meg på båre, jeg kom rett inn på traumemottak der de koblet på ultralyd med en gang. Heldigvis var babyen i live og hjerterytmen stabil. Jeg ble også sjekket for alle mulige andre skader. Patrick fikk komme inn til meg etterpå, og han var selvfølgelig veldig redd for meg og babyen siden han hadde fått en slik sjokk beskjed om at vi var utsatt for en ulykke.
Etterpå når jeg kom opp på rommet måtte jeg ta en 4 timers ctg. Patrick hentet fødebagen som lå pakket klar i bilen, der var alt jeg trengte for å bli natten over. Jeg hadde ikke trodd jeg skulle bruke den på sykehusbesøk før babyen var på vei... Mamma og Thea var hos meg mens Patrick hentet Felin og kjørte henne til Bjørn og Cicilie i Hamar. Felin ble veldig redd når det smalt, hun skalv og ville opp til meg, men hun måtte bli med noen andre som var ved ulykkesstedet, selvom jeg ikke ville dra fra henne med ambulansen.. Patrick kom rett tilbake etter leveringen i Hamar, og ville være der med meg den natten, så han fikk fri fra jobben dagen etter, og fikk sove på samme rom som meg.
Dagen etter tok de ny ctg av baby og ultralyd. Heldigvis var alt bra:) Nå er jeg hjemme igjen og jeg er så utrolig glad for at alt er tilbake til normalen. Det var så godt å komme hjem og tenke at alt gikk så bra. Bilen var det verre med, sikkelig kostbare skader og verksted i over en måned ble det der, men forsikringssaken er allerede gjort opp; vi må ikke betale for noe, det var fult og helt hennes feil. Vi fikk også leiebil dekket, og bra er det for vi må ha en bil med isofix så vi kommer oss hjem fra sykehuset når vi har fått jenta vår.
Nå lengter vi etter å se henne, men siden hun er liten av vekst og ble stresset av denne ulykken så håper jeg virkelig hun blir i magen til termin og vokser seg stor og sterk💕 vi har tid til å vente lenge enda. Mye som ikke er klart hjemme enda heller, men det viktigste er på plass.
Tenk å være med på en bilulykke allerede før du ble født. Lille jenta vår, jeg er lei meg for at du måtte oppleve dette stresset og sjokket. Jeg ber om at du har det bra der inne, og er sjeleglad for at du og jeg hadde englevakt. Hell i uhell.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar