Beklager til alle mødre

Jeg beklager, fordi før man blir mamma selv så kan man umulig vite hvordan det kommer til å bli. Jeg trodde faktisk man hadde god tid i barseltiden, men her sitter jeg nå da, med babyen fastlimt til puppen, og håper å rekke å få tatt en klesvask til mellom neste amming. Jeg glemmer også å spise eller gå på do feks. Det går i ett med amming, klesvask, oppvask, pumping, byssing- you name it. Stakkars Felin, det er litt styr å få kommet seg ut på tur, og når vi først gjør det så tror Felin at hun har blitt trekkhund? Av en eller annen grunn så drar hun som en gal når vi har vogn med.. noe upraktisk. 

Jeg har ingenting å klage for, jeg har faktisk fått en drømmebaby som bare er litt ekstra glad i mat. Jeg kan bare tenke meg hvor tøft det er der ute for mødre med kolikk barn, brystbetennelse og ammeproblemer, flere barn å passe samtidig- for ikke å snakke om alenemødre. Dere gjør en fantastisk jobb, og dere må bli ufattelig slitene. Utrolig hva man klarer likevel. 

Lille jenta mi gråter aldri lenge av gangen, og er fornøyd så lenge hun får mat, søvn og kos. Ammingen tar litt overhånd synes jeg da, det tar jammen mye tid. Jeg hadde aldri sett for meg hvor mye amming det er. Men sånn er det vel for de fleste. 

Jeg har ikke turt å kjøre noe sted med henne alene, så kommer meg ingensteder enda. Gruer meg litt til å skulle gjøre det. Synes egentlig det er litt skummelt å kjøre bil etter ulykken, og hvertfall alene med baby. Men det går nok helt sikkert fint den dagen vi prøver oss på det og. 

Vi tar en dag av gangen. Aldri hadde jeg trodd jeg kom til å bli så betatt og opptatt av henne. Hun er hele min hverdag, og jeg elsker alt ved det. Selvom jeg er sliten. Det er absolutt verdt det.